Hva vil vare og bestå om 400 år?

“Seks tønne mel i fra Bergen by
skal til Vårherres behag
sendes nordover år etter år
til Dommedags ettermiddag.”

Slik lyder refrenget i låta “Dommedags ettermiddag” som Ola Bremnes har skrevet og fremført på utallige konserter i over ti år. I anledning 400-årsjubileumet skal den foreviges i studio og gis ut. Den spesielle historia om Ingeborg og legatet vekket noe i Ola.

– Jeg var på besøk i Vesterålen, og kom over historia om Ingeborgs legat i bygdebladet Ledikken. Marianne Meløy hadde skrevet en artikkel om Ingeborg, og legatet som skulle sørge for at seks tønner mel ble levert til de fattige i Vesterålen hvert år. Basert på den artikkelen, ble låta til. Samtidig undret jeg over hvorfor jeg ikke hadde hørt om dette før.

Ola oppdaget at det var flere som ikke kjente til historia, som har hatt stor betydning for Vesterålen i flere hundre år.

– Jeg begynte å spille låta på konserter over hele landet. Folk måpte da jeg fortalte at det er ei sann historie – at Ingeborg Mikkelsdatter sendte penger og et brev til Bergen Domkirke i 1621 om å sende et halvt tonn med mel nordover til evig tid. Og at legatet fortsatt er gjeldende. Er det virkelig mulig?

Nestekjærlighet til evig tid
I 1830 forsøkte Domkirka i Bergen å avslutte legatet. Bakgrunnen var at prisøkning på mel og økte renter førte til at kapitalen tok slutt, og kirka ble sittende med utgifter på den årlige forsendelsen til Nord-Norge. Saka endte i Høyesterett, som konkluderte med at melet fortsatt skulle sendes – til dommedags ettermiddag. Det ble tittelen på låta.

– I det opprinnelige brevet ble det beskrevet at legatet skulle vare “evindelig”. Altså til evig tid. Dommedags ettermiddag er jo, om mulig, enda lengre enn det. Det er virkelig et sterkt budskap.

I ei tid der samfunnet er i rask utvikling, er det fort å tenke kortsiktig gevinst og rask avkastning. Men hva kan vi lære av en 400 år gammel tradisjon, som etter det lille vi vet om Ingeborg, er bygget på nestekjærlighet og omtanke?

– Ingeborg hadde en visjon om at melet skulle gå til de fattige i evig tid. For meg symboliserer det også verdien av å tenke langsiktig, og å rigge oss for framtida.

– Hva er det vi kan gjøre i dag som vil bestå, så langt fram i tid? Hvis vi kunne tenke oss til hvordan verden ser ut om 400 år, hvilke grep hadde vi gjort for å ta vare på for eksempel naturen vår og de som kommer etter oss?

Nord-Norge og Vestlandet
Legatet skaper utvilsomt et spesielt bånd mellom Nord-Norge og Vestlandet. Det ble et viktig element for Ola da han skulle sette sammen laget av musikere og bidragsytere til innspillingen av låta.

– Jeg spurte om Ragnhild Furebotten kunne lage en egen slått, altså et felestykke, om dette. Det gjorde hun, og det er tre vers som går ut i slåtten i slutten av låta. Vi gjorde innspillinga i Tromsø, med musikerne Tore Bruvoll, Ole Jakob Larsen og Gjermund Sigseth.

Representanter fra Vestlandet er det også – ingen ringere enn Storm Weather Shanty Choir, Norges mest kjente sjanty-kor. De holder til i Bergen.

– Det var fint å kunne bruke artister og musikere fra både vestlandet og fra flere steder i Nord-Norge. Det fikk en slags symbolsk betydning for den tilknytningen Nord-Norge og Vesterålen har fått gjennom det 400 år gamle legatet.

Låta kan du høre her!